Home - cv - Works - Exhibitions
ingwillg@googlemail.com
tekster/texts  

english

Usynlighetene i det nære landskapet

Tekst: Amalie Marie Selvik

I sine blyanttegninger fører Ingwill Gjelsvik oss tett sammen med naturen. Til intim betraktning av tegnede studier av tilsynelatende vakre og uforpliktende naturopplevelser. Flere av Gjelsviks nye tegninger handler om det som er i våre fysiske omgivelser vi ikke ser, alt det man går forbi eller tråkker på. Alt det som er der - men som ikke er til stede i vår bevissthet.

Formalt og teknisk arbeider Gjelsvik innenfor grensene for tegningen som medium. Med blyant på papir arbeider hun frem store detaljerte fotorealistiske motiver i gråtoner. Hun insisterer på den håndverksmessige tidkrevende tegneprosessen. Presist og nøyaktig behersker hun den naturalistiske gjengivelse ved hjelp av teksturer, lys og skygge i ulike valører av grått.

Gjelsvik har beveget seg bort fra de komplekse collagepregede motivene og ornamentale blondemønstrene, til å dekke arket med ett helhetlig motiv. De realistiske naturstudiene minner oss om det norske landskapsmaleriet. En motivsjanger med sterk tradisjon innen norsk kunsthistorie. Men det er ikke de store utsiktene over hav, fjell, åpne vidder, eller overveldende naturkrefter som opptar henne. Istedenfor tar Ingwill Gjelsvik utgangspunkt i den nære og daglige omgangen med dyreliv og naturomgivelser, og skildrer nøkternt og saklig helt hverdagslige motiver hun finner i sine fysiske omgivelser. Blant vegetasjon i skogen og langs veien, blant planter og trær. Med et perspektiv der hun fører blikket vårt ned mot skogbunnen. Til betraktninger av kompakte komposisjoner dominert av grus, jord, ugress og vissent løv.

Men Gjelsvik leker med vår oppfatning av det vi ved første blikk ser som selvforklarende motiver. I første omgang leses tegningene som vakre naturstudier eller stilleben, inntil vi legger merke til at noe fryktelig er i ferd med å inntreffe - eller allerede har skjedd. I "Animal Architecture" (2010) ligger en beverhytte av jord og kvist idyllisk ved vannkanten av et stille tjern omgitt av skog i bakgrunnen. Men blant beverens konstruksjon av greiner, gress og dødt løv ligger det fyrstikker spredt utover. Ved å bringe inn et menneskelig nærvær undergraves naturens harmoni og det åpenbarer seg et potensiale for kritikk av det menneskesentrerte verdensbilde. Illevarslende antyder motivet hvor skrøpelig forestillingene og forventningen vi har til vårt idealiserte forhold til naturen. Gjelsvik er bekymret for menneskenes dualistiske omgang med våre omgivelser. Vi setter pris på den, men samtidig er vi uforsiktige, respektløse, eller direkte terroriserende i vår daglige holdning til naturen.

Diskriminering av andre basert på deres artstilhørighet, rase eller kjønn er en gjenkjennende grunnleggende tematikk i den kunstneriske praksisen til Ingwill Gjelsvik. Tidligere har hun arbeidet med dyrs rettigheter med en moralsk stillingtagen til krenkende behandlinger av dyr. I hennes nye prosjekt er det derimot eget liv med hund, og egen opplevelse av å miste sitt kjære kjæledyr som hun har levde sammen med i 10 år sterkt nærværende. Gjelsviks eget forhold til omgivelsene nær kunstnerens eget hjem og de daglige lufteturer med hunden utgjør en av de mange inspirasjonskildene til hennes kunst. Turer der hundens behov, nysgjerrighet, lek og markeringer dominerer og styrer tid og rom - og blikkets registrering hver minste detalj i grøftekanten langs stier og veier.

Den lille tegningen "Burial mound 1:1" (2009) er et nærbilde av en liten bar jordflekk av sand, klumper og kvister, ugress og bregner. Tittelen betyr gravhaug og upretensiøst kan det lille motivet knyttes til de mange nedgravde smådyrene og kjæledyrene som finnes rundt omkring oss. Den stille eksistensen av slike steder som vitner om i vårt behov for ritualer og det vanskelige ved bortgang av et kjært dyr. Det er nettopp i det formale og estetiske ved dette bildet, ideen om det rene naturstudiet som ramme, at motivet unndrar seg det spektakulære. Gjelsvik insisterer i stedet å rette oppmerksomhet mot det ualminnelige i det alminnelige. Uten overraskende skjult innhold gjengir "Burial mound 1:1" rett og slett en realistisk og autentisk registrering av en beskjeden og alminnelig jordflekk på bakken - som for de fleste er usynligheter i landskapet vi ikke undersøker nærmere. Uanselige spor i naturen, langs med stien, eller i vår hjemlige hage utgjør refleksjoner over våre kulturelle og estetiske intervensjonene i det naturlige landskapet. Blyanten til Gjelsvik setter sine spor på tegnearket på samme vis som grus og jord lager markering i landskapet. Visuelt skyver hun det figurative motivet nesten over til abstraksjon.

I de to tegningene "EVERYDAY (HVERDAG)" (2011) fremstår motivet ved første øyekast til å være en fremstilling av en sti av grus med høyt gress i kanten. Men på nært hold, blant visne blader, småstein og ugressplanter, er noen av naturelementene byttet ut med myriader av ansikter, og en liten hvit plakat. Integrert i grusen kommer det til syne demonstrerende kvinner og menn som påminner oss om det siste årets sjokkbølger av demonstrasjoner rundt om i verden. Økende fattigdom, arbeidsledighet, brudd på menneskerettighetene og politisk undertrykkelse har skapt et ekstremt behov for opprør og protester i mange land. Mennesker som hver dag tar kontroll gjennom kollektive ytringer i retning av å ønske endringer i sosiale og politiske vilkår.

Det er når man fordyper seg i hvert enkelt bilde det blir det tydelig at Ingwill Gjelsvik berører aktuelle tema om humanisme og menneskers vilkår i vår samtid. I motiver som eksisterer i grenselandet mellom illusjon og realitet, sårbarhet og styrke, samhørighet og konflikt, uttrykker Gjelsvik en oppriktig bekymring for verden slik den er nå.

Ingwill Gjelsvik verdsetter tegnekunstens grunnleggende praksis for å oversette, dokumentere, registrere og analysere verden vi besitter. I disse tegningene danner
landskapsmotivet den nødvendige konteksten for de fragmentariske elementene som antyder fortellinger, handlinger, eller utviklinger. I vekselvirkningen mellom kontrollert og utemmet natur anes en verden som rommer mer kaos enn vi liker - og mer usikkerhet enn vi tåler. Gjelsviks tegninger vekker kanskje flere spørsmål enn svar. Er den virkeligheten vi til hverdags beveger oss i så rasjonelt organisert som vi tror? Lykkes vi i å holde blikket åpent for de mange veiene vi kan ta, eller følger vi blindt det ene sporet vi engang har valgt?