Still Life - Det lille bedrag?

Jeg tar utgangspunkt i det hverdagslige, det vi omgir oss med daglig som vi kanskje ikke legger merke til og tar for gitt.
Med hovedvekt på det som befinner seg på bakkenivå bedriver jeg nærlesing av naturen og menneskenes inngrep i den.

I første omgang kan tegningene mine leses som vakre naturstudier eller stilleben, inntil betrakteren legger
merke til at noe er i ferd med å inntreffe eller allerede har skjedd. Bildene springer ofte ut av en følelse av uro
men også en tanke humor. Jeg tegner standard tegn og symboler, de fyller jeg med landskap eller halvt
gjenkjennbart organisk materiale som i arbeidene Krans og Kors tar jeg kjente rituelle sorgobjekter og tegner
tilbake til sitt opprinnelige opphav - natur. Objektene er skapt av vekster fra skogen. Her undersøker jeg mitt
private tap og sorg ved å bearbeide noe som alle går igjennom i livet - som balanseres hårfint mellom det som
kan bli innadvendt og dvelende på egne følelser, og det som omhandler allmenne temaer. Via ritualet
tegneprosessen er for meg, fra ide til valg av objekter og materialer og tiden det tar, oppstår det en helende
sirkel og blikket mitt endrer seg - ut igjen.

Jeg tar også utgangspunkt i stilleben-tradisjonens detaljerte realisme og skjulte symboler og den greske
tradisjonen for trompe l'oeil som etterligner naturen eller mimesis, som nederlandske kunstnere også kalte
bedriegertje - det lille bedrag. Et sentralt tema i stilleben-tradisjonen er også "vanitas" - en moralsk
påminnelse om alle tings forgjengelighet og nytelsens nytteløshet.
I triptykonet "Frukt", et tegnestudie av et halvråtent eple prøver jeg å stoppe frukten, som om det var en
hullete sokk. Et tragikomisk forsøk på å stoppe oppløsningen, holde verden sammen ved hjelp av godt
gammeldags håndarbeid. Jeg er opptatt av å skape tankeforstyrrelser i våre forestillinger og forventninger om
hva natur er og hva som er naturlig - og for hvem?

Vi innretter oss med fortolkningsverktøy som for eksempel teori, religion eller kart for å skape mening. Men
verden fortolket gjennom teorier er ofte annerledes enn den verden vi opplever fysisk og sanselig. Det fører til
bruddlinjer hvor en blindsone mellom den fortolkede og den sansede virkeligheten oppstår. Mine arbeider
befinner seg ofte i denne blindsonen. Her åpnes nye rom og sammenhenger som er mindre opplagte enn det
rasjonell tenkning kan gi. Ofte støter en surreal virkelighet mot en fortrolig virkelighet. Det nære og fortrolige
utfordres, og det vi tror å kjenne endrer karakter.

Kanskje jeg på en absurd måte forsøker å redde det som ikke reddes kan?

Still Life - The small deception?

I take as a starting point the mundane, what we surround ourselves with in everyday life that we may not notice and that we take for granted.
Focusing on what exists at ground level, I perform a close reading of nature and of human intervention in it.

Initially, my drawings may be read as beautiful nature studies or still lifes, until the viewer notices that something is about to happen or
has already occurred. The images often spring from a sense of unease but also a small amount of humor. I draw standard signs and symbols,
filling them with landscapes or semi-recognizable organic materials like in the works "Krans" and "Kors" (Wreath and cross) where I take
familiar objects of grief and draw them back to their origin - nature. The objects are created from growths from the forest. Here I explore my
own private loss and sorrow by processing something everyone passes through in life -balancing it finely between what may become introvert
lingering in own emotions, and that which concerns common topics. Through the ritual that the drawing process is to me, from idea to my
choice of objects and materials, to the time it takes, a healing circle arises and my gaze redirects itself back out.

I also take as a starting point the still life tradition's detailed realism and hidden symbols, and the Greek tradition of trompe l'oeil that imitates
nature, or mimesis, tha the Dutch painters also termed "bedriegertje" - the little deception. Another central theme in the still life tradition is "vanitas"
- a moral reminder of the transience of all things and the futility of pleasure.
In the triptych "Fruit", a drawing study of a half-rotten apple, I attempt to mend the fruit using good, old-fashioned embroidery. I am concerned
with creating thought disturbances in our preconceptions and expectations of what nature is and what is natural - and for whom?

We equip ourselves with tools of interpretation such as theory, religion or maps, in order to create meaning. But the world as interpreted by theory
often differs from the world we experience physically and sensually. This creates fault lines where a blind zone between interpreted and
experienced reality arises. My works often exist in this blind zone. Here, new rooms and contexts are opened that are less evident than what
rational thinking may offer. Often, a surreal reality meets an intimate reality. The close and intimate are challenged, and what we believe
to know changes character.

Perhaps, in an absurd way I am trying to save the unsalvageable?